Aloe vera planten

Aloe vera tilhører liljefamilien. Det finnes over 300 typer aloe, men kun få av dem har spesielle egenskaper. Aloe vera eller Aloe barbadensis er en av dem. Planten stammer opprinnelig fra Afrika, mest sannsynlig Nord-Afrika. Det er en sukkulent plante som kun vokser i subtropiske områder hvor det aldri er frost.

Tverrsnitt av Aloe vera-blad

aloe-vera-tverrsnitt

 

PLANTENS BENYTTELSE
To deler av planten kan benyttes, med to svært ulike virkninger:

1. Geleen i bladet (1 på tegningen) blir brukt til behandling for en rekke ulike tilstander. Geleen gir lindring og virker gjenoppbyggende på solskadet hud, insektbitt, smårifter og hudirritasjoner. Blir geleen forurenset med den gule saften (3 på tegningen) reduseres effekten av geleen, spesielt ved utvortes bruk.

2. Den gule saften som kommer fra cellene rett under den grønne bladhuden (2 og 3 på tegningen) ble i begynnelsen av dette århundre utvunnet fra ulike arter aloe. Den ble benyttet som avføringsmiddel, men var svært vanskelig å dosere. Ved utvortes bruk virker saften hudirriterende. I eldre farmasøytiske håndbøker er det denne gule saften man henviser til når aloe omtales. Denne saften brukes ikke i dagens kosmetikk og kosttilskuddsprodukter.

HISTORIEN OM ALOE VERA
Det første omtalen av Aloe vera er fra «Papyrus Eberst», er cirka 3000 år gammelt egyptisk papyrus som i dag finnes på Universitetet i Leipzig. Aloe vera er også beskrevet fra Hellas. Det sies at Artistoteles overtalte Alexander den Store til å erobre øya Sokrotot ved Afrikas østkyst for å få nok Aloe vera til hans soldaters sår.
Fra det gamle Egypt og Hellas spredte planten seg østover til India, Kina, Sydøst-Asia og Syd-Europa. På 1500-tallet ble Aloe-planten fraktet over Atlanteren til Mellom-Amerika og Syd-Amerika.

Spesielt i subtropiske og tropiske strøk er Aloe vera blitt brukt både utvortes og innvortes i folkemedisinen. Eksempler på utvortes bruk er heling av brannsår, skrubbsår, andre typer sår og hudskader.

Aloe vera var før 2. verdenskrig kjent i Danmark der det var normalt å ha en «brannplante» stående på kjøkkenet. Når man brant seg skar man et lite stykke av et blad og smurte det på forbrenningen for å lindre svien.

BRUK AV ALOE VERA I NYERE TID
Fra 1930- og 40-årene finnes det en del vitenskapelige beskrivelser om Aloe veraens virkninger, men først midt på 1960-tallet har man metoder til å stabilisere og konservere bladgeleen. Deretter begynte man i USA å benytte Aloe vera i kosmetikkproduker på grunn av dens fuktighetsgivende, mykgjørende og regenererende effekt. Derfra spredte bruken av planten seg til resten av verden. Parallelt med et voksende marked økte den vitenskapelige interessen for planten. De siste 20 årene er det utført mange kliniske forsøk, og det er skrevet mange artikler angående plantens aktive virkestoffer og effekt som er godt dokumentert

ALOE VERA I KOSMETIKK-PRODUKTER
På bakgrunn av de lovende resultatene fra vitenskapelige undersøkelser med Aloe vera benytter kosmetikkbransjen geleen i mange ulike produkter. Dessverre opplyser de færreste firmaer om hvor mange prosent Aloe vera produktene inneholder og hvilken kvalitet som er benyttet.
Aloe vera-geleen er relativt kostbart å håndtere hvis den skal ha en kvalitet anvendelig til farmasøytisk og kosmetisk bruk. Som nevnt over skal fremstillingen foregå skånsomt for å få den beste kvaliteten der plantens gjenoppbyggende og fuktighetsbevarende egenskaper er bevart. Det er derfor all grunn til å være kritisk til hvilke Aloe vera-produkt man kjøper. Konsentrasjonen av Aloe vera i kosmetikkprodukter skal i følge det amerikanske helsetilsynet (FDA) være minst 5 – 10 % for å lindre hudirritasjoner. Dersom den skal virke gjenoppbyggende skal konsentrasjonen være langt høyere.
For Aloe Vera Group er det viktig at produktene lever opp til det forbrukeren forventer av Aloe vera. Alle produkter i AVIVIR serien har derfor det høyeste mulige Aloe vera innholdet.